Gratis test for tidlig oppdagelse av tykktarmskreft

Dette er en gratis kampanje Quirónsalud Torrevieja utfører i forbindelse med Verdensdagen mot tykktarmskreft, som blir avholdt lørdag 31. mars 2018.  Ikke bare er det enkelt og raskt å ta testen, den er også veldig viktig for helsen din.

Tykktarmskreft forekommer både hos kvinner og menn og finnes oftest hos personer over 50 år. Symptomer på tykktarmskreft kan være vedvarende forstoppelse eller diaré, blod i avføringen, eller uforklarlig slapphet og vekttap. Tykktarmskreft omtales ofte sammen med endetarmskreft og omtales på fagspråket som kolorektal kreft. Som med alle kreftsykdommer er tidlig diagnose nøkkelen til god prognose. Hvis den blir oppdaget tidlig kan den bli kurert i 90% av tilfellene. Det anbefales spesielt for personer over 50 år selv uten gastrointestinale symptomer (magesmerter, endringer i avføringsmønster, blod i avføringen, etc).

img_14050

Du må være mellom 50 og 74 år, og alt du trenger å gjøre er å hente analysesettet hvor du legger fra deg en liten mengde avføring. Analysesettet får du på informasjonspunktene som ligger ved inngangen til Quirónsalud Sykehus i Torrevieja, Legesenter Quirónsalud i Orihuela og Legesenter Quirónsalud i Santa Pola mellom 26. og 29. mars fra kl. 10 til kl. 12. Deretter leverer du settet på samlingspunktene på de samme stedene mellom 3. og 6. april fra kl. 10 til kl. 12.

Testen er avgjørende for en mulig tidlig påvisning av kreft i tykktarmen. Man skal vite at blod i avføringen betyr ikke nødvendigvis at man har kreft. Det kan ofte skyldes en lesjon av godartet natur, som for eksempel polyp. Det finner man ut ved å ta en koloskopiundersøkelse, noe Quirónsalud kan tilby deg til redusert pris om du ikke har en helseforsikring. Deretter kan sykehuset tilby den riktige behandlingen utført av dyktige fagfolk, som er noen av Spanias beste eksperter i faget.

Ønsker du mer informasjon, kan du ringe på 96 690 95 06 eller går inn på www.quironsalud.es/torrevieja

Tilbudet gjelder alle. Vi setter stor pris på om du deler, slik at så mange som mulig kan finne ut om tilbudet og benytte seg av det. På forhånd takk!

 

Mye å spare på rabieskampanje i Altea

Denne uken startet kampanjen som mange hunde- katte- og ildereiere har ventet på. Prisen er kun 16 euro og inkluderer markkur.

ALTEA Kampanjen startet på et senere tidspunkt i år enn hva som har vært tilfelle tidligere år, men nå kan alle som ønsker det få dyrene sine vaksinert til en meget gunstig pris. Hele seks veterinærer i Altea er med på kampanjen. Det er Clinica Veterinaria Algar, La Pau, El Port, Altea, Altea La Vella og Medivet.

-Vi vet ikke hvorfor vi er litt senere ute i år, opplyser veterinær Vanessa Sanchis Hernández hos Clinica Veterinaria El Port. Det er jo rådhuset som står bak denne kampanjen og først forrige uke fikk vi beskjed om at vaksinene var klare.

EL PORT

Det er veldig mange som benytter seg av dette tilbudet hvert år, og mange av dem har allerede ringt flere ganger for å spørre om når kampanjen begynner.

-Mange skandinaver kommer innom med maskotene sine. Det blir bare flere og flere for hvert år. Mange spør om kjæledyret kan ta vaksinen nå i desember, selv om de egentlig skal ta den i januar eller februar. Det er ikke noe problem, og siden kampanjen pleier å være på noenlunde samme tid hvert år, kan de benytte seg av det samme tilbudet neste år, også. Prisen er jo veldig gunstig, og i tillegg får de informasjon om grunnleggende regler og forskrifter som gjelder for kjæledyr i Spania.

Dette setter spesielt utlendingene pris på ifølge veterinæren, for mange er uvitende om hvilke regler som gjelder.

-Det er blant annet plikt til å ha munnkurv på visse hunderaser. Man må selvfølgelig også ta vekk avføringen til hundene på offentlige veier. Her i Altea kan man risikere flere hundre euro i bøter om man ikke gjør det. Det er også ulovlig å forlate kjæledyr på gaten.

Det er ikke nødvendig at eieren bor i Altea for å kunne benytte seg av tjenesten, men kjæredyret må ha chip og pass. Det er ingen begrensing på hvor mange kjæledyr man kan vaksinere per person.

-Men man må selv være eier av dyrene man kommer med. Og er det noen dyr som trenger pass og chip, hjelper vi selvfølgelig til med det. Men det er det ikke noe tilbud på akkurat nå, vi tar altså vanlig pris for pass og chip.

Kampanjen varer frem til 15. desember. Man trenger ikke å bestille time på forhånd, men veterinæren anbefaler de som vil unngå å vente lenge i kø, å gjøre det.

Jenny Jenssen: Et liv fylt med sang, glede og sorg

Hun ble født i Harstad, men vokste opp i Bjerkvik, hvor foreldrene hennes fortsatt bor. Selv om barndommen var fylt med mye glede, har ikke livet alltid vært like lett. Men nå stråler solen på artisten, som er travelt opptatt med oppdrag både i Norge og i Spania. 

2Din Reportasje møter Jenny Jenssen på Hotel Moli i Alfaz del Pi, hvor hun har kommet for å være modell for Din Reportasjes forside. Alt står klar til fotograferingen når artisten, etter å ha sittet hos stylisten i mange timer, kommer ut av en stor svart bil og inn på terrassen til hotellet. Hun blir ledet inn i et av rommene på hotellet, hvor aircondition står på for fullt, og hvor stylisten kan fikse litt på sminken og håret til artisten før fotosesjonen begynner. Jenny kikker seg i speilet flere ganger med en forundret mine.

-Jeg er bare helt imponert over hva Tonje har gjort med meg i dag! Se på de øyevippene, og brynene, og håret. Og kjolen, og sjalet, det er jo ordentlig silke. Noe så vakkert! Tror aldri at jeg har kjent meg så spansk før. Jeg har jo blitt en ekte señorita!

1

Jenny setter seg ned i stolen med et stort smil. Vi spør henne om hun kan huske første gang hun sang på ordentlig. Hun minnes ingen bestemt anledning, musikken har liksom alltid vært der. Men hun husker at hun som liten pleide å øve foran speilet med en dorull, som hun brukte som mikrofon, og at hun elsket å synge for familie og venner. Sin første ordentlige opptreden hadde hun da hun bare var tre år gammel. Det var på en juletrefest på Befalsmessa i Bjerkvik og faren var i komitéen.

-Jeg husker fortsatt hvor nervøs jeg ble da jeg så hvor mange som hadde kommet, og gjemte meg på kjøkkenet ved siden av de store institusjonskasserollene, ler artisten. Husker også at pappa kom og sa: «Ingen skal presse deg til å opptre, men det hadde vært veldig gøy om du hadde lyst til å gjøre det.» Det var alt som skulle til. Jeg spratt opp på scenen og tok alle låtene jeg kunne.

Da hun begynte på skolen, meldte hun seg til å synge på avslutninger og klassefester. Da gjerne med noen venninner i bakgrunnen som sang med på refrenget og slo på en tamburin.

Jenny_Talentkonkurransen 1978

-Da jeg var 11 år, sang jeg i flere talentkonkurranser. Det var slik jeg ble oppdaget av det lokale bandet Domino, og fikk min første faste vokalistjobb i et danseband. Guttene i bandet var noen år eldre enn meg. Vi hadde mange spillejobber, og tålmodige foreldre kjørte oss weekend etter weekend.

Som lita jente var hun aldri redd for å stikke nesen frem. Hun følte seg trygg og fikk god balast hjemmefra. Men etter hvert som hun ble litt eldre, fikk hun oppleve situasjoner som hun selv beskriver som ‘rene helvete.’

-Gjennom 5. og 6. klasse ble jeg fryktelig mobbet av de andre jentene i klassen. Det var aldri slag og spark. Det var utfrysning, ingen ville leke med meg, de snudde ryggen til, baksnakket, sendte stygge blikk og slibrige lapper. Det var en forferdelig periode som gjorde meg skikkelig vondt og redd. Jeg var alltid den siste som kom på skolen og den første som løp hjem. På slutten av 6. klasse orket jeg ikke mer. Da samlet jeg alle de slemme lappene jeg hadde mottatt og fortalte pappa hva som hadde pågått. Han reddet meg.

Faren tok henne ut av skolen til påske i 6. klasse og forlangte at hun påfølgende høst skulle starte i 8. klasse.

-Jeg visste at jeg hadde gode venner i åttende-klasse, og at de ville slå ring rundt meg. Pappa gikk i krigen for meg og ga skolen et ultimatum. «Enten hopper Jenny rett inn i åttende eller så flytter hun til sin mormor i Harstad og starter på skole der.»

3

Etter endt ungdomsskole hadde Jenny kun M og S i alle fag. Det eneste faget hun følte hun mistet litt av etter at hun hadde hoppet over syvende klasse, var engelsk. Det tok hun igjen som utvekslingsstudent i USA tre år senere. Men årene med mobbing satte sine spor. Det er ikke så altfor lenge siden artisten følte ubehag ved å sitte alene på en kafé. Da kom isolasjonsfølelsen tilbake. Følelsen av å bli holdt utenfor.

-For noen år siden ble jeg spurt om å være med i en TV-serie hvor jeg skulle reise tilbake til min hjemplass og pusse opp deler av grunnskolen jeg hadde gått på. Jeg fikk plukke ut åtte hjelpere fra skoletiden. Jeg hadde noen runder med meg selv om jeg ville tørre å face skolen og mobberne igjen. Men, jeg gjorde det. Jeg valgte fire stykker fra klassen jeg hoppet fra og fire stykker fra klassen jeg hoppet til. Det ble fantastiske dager, gode samtaler, oppgjør med det vonde fra fortiden, unnskyldninger og forståelser. Det gjorde godt.

Septimus1 1990

I 1990 møtte hun mannen i sitt liv, Tor Magne Søreng, som helt siden da har vært hennes store støtte. Tor trengte en vokalist til sitt danseband fordi vokalisten var gravid og skulle ha permisjon.

-Til julen 1989 hadde jeg en kasset med åtte låter som hadde blitt innspilt i nord med mine gamle musikanter – jeg pendlet nordover en weekend i måneden for å jobbe i studio. Dette var mulig fordi pappa fortsatt jobbet i Forsvaret og jeg fikk gratis sjansebillett med militærfly om det var ledig, og det var det som oftest. Tor høre fikk høre kassetten, og ble interessert.

De bodde begge i Oslo på denne tiden, og en vakker søndag i februar ringte telefonen til Jenny. Det var Tor. I fyr og flamme dro hun for å møte ham neste dag på kaféen på Hotell Bristol.

romantic_valentine_hearts_vector_background_art_541495

-Jeg hadde langt hår, rød skinnjakke – Tor hadde akkurat det samme. Gjett om vi har ledd mye av dette i ettertid!

Paret likte hverandre fra første stund. Få måneder etterpå var de forlovet. Så ble det bryllup på Tors 40-årsdag i 1996.

-Bryllupsreisen vår var fantastisk. Vi hadde booket bilen tur-retur Oslo-Kiel, men ellers var ingenting planlagt av denne to ukers lange turen. Vi hadde med et stort NAF-kart og hver morgen lukket vi øynene og plasserte fingeren på kartet. Og dit kjørte vi! Vi var innom Nederland, Belgia, Luxenburg, Frankrike, Tyskland, Sveits, Østerike, Italia… Vi sov i bilen under regn og torden. Det var så romantisk!

Men lykken ble brutt kort tid etterpå, da nyheten om at broren hennes Trygve hadde gått bort i Thailand, bare 20 år gammel.

-Han var på ferie der og ble funnet død på hotellrommet. Obduksjonen viste at han hadde hatt et hjerteinfarkt. Sorgen var stor.  En av mine største slagere er den norske versjonen av Garth Brooks «If tomorrow never comes.» På norsk heter den «Ka om dagen aldri kom?» Den teksten ble til etter at Trygve døde. Han var ung. Hadde hele livet foran seg. Tenk om vi hadde visst at dagen aldri kom for ham. Tenk om han hadde visst det selv. Dette har gjort at jeg har lært meg å prise dagen i dag. Hver eneste morgen sier jeg til Tilje, Tor og Pippa: Velkommen til en ny dag. En ny gave å få lov til å oppleve. Denne gaven kan vi være med på å forme!

4

Artisten ser på datteren Tilje, som sitter på sengen med hunden Pippa på fanget og smiler tilbake til moren. Det er tydelig at disse to er gode venninner.

-Å bli mamma er det største som har hendt meg, sier Jenny stolt. Vi valgte barn bort i mange år, men da jeg nærmet meg slutten av 30-årene ønsket vi at det skulle skje. Sorgen var stor når det da viste seg å bli vanskelig. Vi gjennomførte uendelig mange prøverørsforsøk. I fire år var jeg en stor hormonboble. Det var oppturer, nedturer, håp og fortvilelse i skjønn forening. Etter å ha satt inn tre befruktede egg på det tiende forsøket, lyktes vi. Jeg gikk gjennom svangerskapet på en lykkesky. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å tilbringe tid med Tilje. Dessuten lærer jeg så mye i hennes selskap. Om hun får barn en dag, ønsker jeg å bli en aktiv mormor som tar barnebarna med på ferie til Spania for å nyte det gode liv sammen med dem.

JENNY

For Spania har blitt familiens andre hjem. De hadde lenge gått rundt og vurdert å kjøpe seg et hus i Spania, da Jenny satte seg i et fly nedover og begynte å se på eiendommer til salgs.

-Jeg har alltid følt en dragning mot Spania, og vi hadde snakket mye om at det ville være deilig å ha en «hytte» i Syden. Vi har hytte i Nord-Norge og elsker den, men det er jo noe eget med garantert sol og varme. Jeg googlet meglere i Spania og én megler skilte seg ut. Henne ville jeg lite på for å finne vår «hytte». Jeg så mange, mange hus. Etter fem dager hadde jeg funnet det vi var ute etter og vips var vi huseiere i Spania. Det har vi aldri angret på. Vi kommer hit så ofte vi kan og har planer om å bli spanjoler for ett år. Vi ønsker at Tilje skal prøve en tid på skole her. Dessuten vil jeg lære spansk. Det er et vakkert språk, og jeg drømmer om å kunne synge noen sanger på spansk, avslutter artisten.

Av Ann-Louise Gulstad

STYLIST: Tonje Fjeldberg Elshaug fra Glimt Beauty Alfaz del Sol

Coca-Colas markedsføringsguru Marcos De Quinto: «Jeg misliker selskaper som kopierer andres merker, og som attpåtil lurer forbrukerne til å tro at de kjøper originalen»

Coca-Cola kopier har for lengst invadert supermarkedene på Costa Blanca. Mange sverger fremdeles til det originale merket, mens andre gladelig kjøper kopiene på grunn av den lave prisen. Hvor ligger forskjellene, og kan man trygt drikke kopiene? Hva betyr denne konkurransen for Coca-Cola? Vi spurte en av selskapets toppsjefer.

Marcos de Quinto begynte å jobbe for The Coca-Cola Company i 1982, og har siden den gang klatret opp karrierestigen med raske steg. Han begynte som distriktssjef i Spania, senere ble han en av toppsjefene i Europa og for snart tre år siden tok han over ansvaret som selskapets visepresident og globale markedsføringsleder. På tross av at han er på farten verden rundt hver uke, sier han ja med én gang når Din Reportasje spør om et intervju.

DR: Coca-Cola kopier har inntatt Costa Blanca sine supermarkeder med storm. Noen har prøvd disse produktene ved en feiltagelse, da emballasjen er veldig lik. Andre kjøper kopiene bevisst på grunn av prisen. Hva betyr dette for selskapet Coca-Cola?

MDQ: Først av alt vil jeg si at jeg personlig setter stor pris på konkurranse, god konkurranse er alltid positivt. Man blir bare enda bedre av det, siden man alltid må komme opp med nye idéer for å holde seg på toppen. Men jeg misliker selskaper som kopierer andres merker, og som prøver å lure forbrukerne ved å presentere sine produkter på samme måte som originalene. Men forbrukerne oppdager slikt over tid, de vil som regel ha det autentiske, og i dette tilfellet er det Coca-Cola.

COCA COLA 2

DR: Disse kopi-merkene representerer altså ingen trussel for Coca-Cola?

MDQ: Det er ikke uten grunn at Coca-Cola topper listen over verdens beste merker sammen med giganter som Apple, Facebook, Google og Microsoft. Uansett kopier og konkurranse, så bare fortsetter suksessen, nettopp på grunn av det harde arbeidet vi legger ned for å tilfredsstille forbrukerne. Mens store verdensmerker som Kodak for lengst har gått ut på dato, har Coca-Cola fulgt med i tiden og fått et endra bedre feste på verdensmarkedet.

DR: Men mange av de vi har snakket med hevder de liker kopiene, at de ikke merker så stor forskjell utenom prisen.

MDQ: Forskjellen er enorm på alle plan, også på smak. Men Coca-Cola er mye mer enn et merke, det er en lang historie og et husholdsnavn som etter mange tiår på markedet har blitt en del av folks livstil. Dessuten tilbyr Coca-Cola et hav av muligheter. Den originale Coca-Colaen, for eksempel, kommer i flere varianter. Noen drikker vanlig Coca-Cola på morgenen for å få mere energi, senere på dagen drikker de sukkerfri Coca-Cola og på kvelden velger de koffeinfri for å sikre nattesøvnen.

Han legger til med et gutteaktig smil:

-Det jeg liker best med merket Coca-Cola, er at det ikke gjør forskjell på folk! Verden over drikker folk den samme Coca-Colaen, og alle vet hva en Coca-Cola er. Du kan være sikker på at tjenestestaben på Buckingham Palace drikker akkurat den samme Coca-Colaen som dronningen. Men at de noen gang vil kjøre samme type bil er heller tvilsomt. Skjønner du hva jeg mener?

DR: Mange av de vi har snakket med spør om det er trygt å drikke Coca-Cola kopier. Vi har til og med hatt en dame som har spurt om kakene hennes vil bli like gode om hun ikke bruker ekte Coca-Cola som en av ingrediensene. Har du noe svar på dette?

MDQ: Jeg vil da tro det er trygt å drikke kopiene, jeg håper i hvert fall det. Alle produkter skal, i henhold til loven, kontrolleres før de kommer ut i butikkene, så dette burde ikke være noe problem. Når det gjelder Coca-Cola som ingrediens i kaker, vet jeg ikke hva jeg skal svare, for den har jeg aldri hørt før! Hva skal jeg si til det da? Det er vel alltid best å bruke de originale produktene uansett, det er jo de som teller når det gjelder å oppnå det beste kulinariske resultatet.

2. _4141

DR: Forrige dagen spurte vi en nordmann hvorfor han drakk Coca-Cola, den originale selvfølgelig, og han svarte det fikk han til å føle seg sexy. Jeg har oppdaget at du har god drag på damene. Er det fordi du drikker så mye Coca-Cola?

MDQ: Den var god! Jeg kjenner nesten ingen nordmenn utenom deg, så jeg vet ikke om det er en trend i Norge å føle seg sexy når man drikker Coca-Cola. Forresten, jeg hadde en norsk venninne som bodde i Alfaz del Pi da jeg var ung. Jeg husker jeg syntes det var veldig stort, fordi faren hennes var hvalfanger. Du vet vel ikke hvem jeg snakker om?

Han smiler, trekker pusten og ser på klokken.

-Tilbake til spørsmålet ditt. Jeg vet lite om sexyness og alt det der, jeg begynner jo å bli en gammel mann. Men det jeg kan si er at jeg drikker mye Coca-Cola Light. Ja, jeg vet, Zero er mere moderne, men jeg er litt gammeldags.

«Nå er det like før det smeller»

Både Erland Dalen og Siegmund Watty lever og ånder for musikken. Det er grunnen til at de begynte å arrangere Spansk-Norske Dager, som i år frister med et stjernespekket program.

Erland Dalen har elsket musikken så lenge han kan huske. Allerede som barn begynte han å synge, og som voksen utdannet han seg innen musikk. Opp gjennom årene har han dirigert mange forskjellige kor, som er hans store lidenskap.

-Jeg har alltid elsket kor og var bare tretten år og da jeg startet i blandakoret i hjembygden, forteller musikeren. Dette var nok kimen til at jeg driver med kor i dag. Jobben innebærer mye øving, mange kvelder og helger. Men musikk gir øyeblikk og opplevelser jeg ikke ville vært foruten.

Siegmund Watty ble født i Tyskland, hvor han i femårsalderen fikk sitt første møte med et piano.

-Det var egentlig helt tilfeldig at jeg ble pianist, smiler han. Bestefar ga bort et piano i gave til min far, og slik begynte jeg å spille. På skolen fikk jeg anledning til å spille piano for andre, og da jeg var atten begynte jeg å utdanne meg til pianist. Litt etter litt begynte jeg å gi konserter. I 1991 flyttet jeg til Norge, hvor jeg fikk jobb på kulturskolen i Hamar.

1

Der møtte han Dalen. De to fant tonen med én gang. Men det var først da de møttes i Spania i 2001 at de bestemte seg for å arrangere Spansk-Norske Dager, som ble tatt godt imot.

-På den tiden var det knapt noe kulturtilbud for nordmenn i Alfaz, sier Dalen. Vi så også behovet for arenaer hvor representanter for spansk, norsk og andre kulturer kunne møtes. Det er hyggelig at vi har greid å holde dette arrangementet i gang så lenge, og at vi nå ferier 15-års jubileum. Det er ingen enkel jobb og ingenting vi tjener penger på. Motivasjonen er å skape noe som betyr noe for andre.

Begge har mange gøyale minner fra tidligere år. Erland husker én spesiell hendelse da han skulle dra på flyplassen og hente noen deltagere.

-Jeg fylte diesel på en gammel Volvo, som egentlig gikk på bensin. Jeg endte opp med å kjøre i 30 km på motorveien fra Villajoyosa, røykla hele området og turte ikke å stoppe. Billettøren på bomstasjonen utenfor El Campello er sykmeldt den dag i dag, tror jeg!

Nå ser supertandemet frem til høstens Spansk-Norske Dager. De regner med rekordbesøk i år.

-Ja, nå er det like før det smeller, smiler Watty. Jeg anbefaler alle å kjøpe billetter på forhånd, for med så mange kjente artister kan det fort bli fullt. Arve Tellefsen og Alexander Rybak vil utvilsomt trekke et stort publikum, sistnevnte har jo også mange spanske fans. Det er også store forventninger til Vigdis Hjorth, som måtte avlyse i fjor.

Rybak_16_PhotoJarleNyttingnes

Alexander Rybak gleder seg til å komme tilbake til Costa Blanca og Spansk-Norske Dager. Det er andre gang han er med, sist gang var i 2013.

-Jeg ble veldig rørt og imponert av arrangørene forrige gang jeg var der, og sa ja med én gang da jeg ble spurt om å delta i år. Jeg ser frem til et nytt møte med Costa Blanca, for dette området vekker flotte minner hos meg. Min aller første utenlandsturné var nettopp ved Benidorm og Alicante. Da var jeg ti år. I år planlegger jeg å reise med venner og kjæreste, så jeg gleder meg til å dele noen fritimer med dem.

Artisten har allerede planlagt konserten i detalj, og lover publikum at Fairytale står på repertoaret.

-Det blir også en rekke andre popsanger, i tillegg til noen veldig virtuose saker med pianist Stefan Zlatanos. Og jeg har noen overraskelser i vente, da vi ble enige med arrangør at vi i løpet av høsten skal finne noen lokale talenter å invitere. Jeg elsker å stå på scenen med andre!

Arve Tellefsen deltar også for andre gang, og ser frem til gjensyn med Spania og Costa Blanca.

Arve Tellefsen, foto Per Heimly

-Jeg husker det var veldig hyggelig og inspirerende sist jeg var med. Flott publikum, og pianisten Siegmund Watty var i storform. Det er ekstra stas å være med i år siden det er 15-års jubileum. Jeg tenker å spille noe norsk, så Edvard Grieg og Ole Bull blir med. Ole Bull hadde jo et nesten-eventyr med datidens spanske dronning, så han er selvskreven. Noe spansk blir det også.

Han kan fortelle at han ikke er særlig kjent i Alfaz del Pi, da han har vært forholdsvis lite på Costa Blanca.

-Men jeg har noen venner der, så det blir hyggelig å møte dem igjen. Jeg håper det blir tid til å se meg litt rundt. Jeg syns det er hyggelig å sitte ute på kafé, og dem er det vel nok av der? Ellers bruker jeg mye tid på å øve på fiolin. Jeg prøver hele tiden å bli bedre.

Hjorth. FOTO AGNETE BRUN

Vigdis Hjorth gleder seg til å møte publikum som hun i fjor gikk glipp av fordi hun vant Bokhandelprisen og måtte være i Norge for å ta imot prisen.

– Grunnen til at jeg avlyste var jo fin for meg. Men jeg hadde gledet meg til å reise til Spania! Jeg ser frem til å komme å møte alle sammen nå i høst! Jeg tenkte jeg skulle snakke om den siste boka mi, Arv og miljø. Den har jo ført til så mye debatt at det ikke er særlig vanskelig. Så leser jeg litt opp også. Jeg gleder meg til å tilbringe noen dager i Spania. Jeg har jo vært der en del og har et særs godt inntrykk av landet. Jeg kommer nok til å arbeide en del under oppholdet, men vil også benytte sjansen til å slappe av under Spanias sol.

Spanske-Norske Dager finner sted i Villajoyosa og Alfaz del Pi 22-28 oktober. Billetter til de forskjellige begivenhetene kan kjøpes hos Casa de Cultura Alfaz del Pi, Café Pavarotti, Den Norske Bokhandelen og Den Norske Klubben Costa Blanca.

Foto Alezander Rybak: Jarle Nyttingnes. Foto Arve Tellefsen: Per Heimly. Foto Vigdis Hjorth: Agnete Brun.

 

«Det sier seg selv at fremtidige pensjonsordninger ikke kan fortsette som i dag»

Pedro J. Ramirez er en av Spanias mest innflytelsesrike menn og rebell-journalist nummer én. Han begynte sin karriere som avisredaktør i Diario 16, siden grunnla han og ledet El Mundo i over tjue år og i dag styrer han sin nye digitale avis El Español. Vi spurte ham blant annet om Spanias nåværende økonomiske og politiske situasjon, og om fremtidige pensjoner i Spania står i fare som så mange påstår. 

DR: Hva vil du si er den økonomiske situasjonen til Spania i dag i forhold til hva den var før finanskrisen kom? Er Spania tilbake der landet var før krisen som det påstås i noen utenlandske medier? Om det ikke er tilfelle, hvor lenge tror du det vil ta før Spania har kommet seg på beina igjen?

P.J.R: Spania er på vei ut av krisen, men vi er overhodet ikke tilbake der vi var. Vi har ennå over tre millioner arbeidsledige, som er over en million flere enn hva landet hadde før krisen. Vi har også en million mindre medlemmer i folketrygden. Det sier seg selv at vi ikke kan være fornøyde. Men ting går bedre, takket være sentralbankpolitikken, som gjør det lettere for Spania å finansiere seg på det internasjonale markedet. En annen viktig faktor er turismen i Spania, som i dag slår alle rekorder på grunn av terrorisme i andre land. Jeg vil tro at hvis Sentralbanken fortsetter den politikken de hittil har ført i Spania, så er vi om et par år helt ute av krisen.

DR: Vil du si at President Rajoy og hans regjering har tatt de riktige avgjørelsene for å rette på problemene?

P.J.R: Nei, jeg synes avgjørelsene han har tatt har vært trege og svake når det gjelder å gjennomføre nødvendige strukturelle reformer. Mange sier at Rajoy reddet Spania fra å kollapse fullstendig, slik som Hellas, men det var det presidenten av Sentralbanken, Mario Draghi, som stod for. Sentralbanken gjorde alt den kunne for å lette den spanske gjelden i et kritisk øyeblikk. Rajoy kan ta æren for å ikke ha gjort noen dumheter.

DR: Hva har vært den største effekten av innstrammingspolitikken på Spania som helhet? Har det påvirket grunnleggende velferdstjenester, som helse og utdanning?

P.J.R: Jeg vil si at Spania fortsatt har noen av de beste helsesystemene i hele verden. Krisen har hatt lite påvirkning på dette området. Når det gjelder utdanning, så fortsetter vi å ha noen av de verste systemene, på grunn av at hele systemet er så politisert. Alt blir bestemt basert på ideologien til hver region og fantasiene til nasjonalistene, som vi har sett i Catalonia, Baskerland og Valencia-regionen.

DR: Skandinaver som arbeider på Costa Blanca er bekymret for hvordan pensjonsordningen vil se ut for nåværende og fremtidige generasjoner av pensjonister. Kan folk befinne seg i en situasjonen hvor de ikke har råd til å pensjonere seg?

P.J.R: Det sier seg selv at med en populasjon med så mange eldre som det vil bli i fremtiden, så finnes det bare to løsninger. Kutte ned på pensjonene eller sette opp alderen for pensjonister. Men dette er noe som gjelder mange land, ikke bare Spania, men ingen vil snakke om det eller akseptere problemet. Jeg ville anbefalt alle å sikre seg en privat plan i tillegg til den offentlige.

DR: De siste årene har vi vært vitne til oppveksten av nye politiske partier i Spania, som Podemos og Ciudadanos. Hva har dette betydd for landet?

P.J.R: Mange spanjoler vil være uenige med meg, men jeg vil gå så langt som å si at det er sunt for Spania at slike partier har kommet på banen. Siden demokratiet ble innført i Spania, har det hovedsakelig bare vært to partier, PSOE og PP. Med partier som Podemos y Ciudadanos, så reflekterer parlamentet den spanske befolkningen mye bedre. Men jeg må innrømme at jeg ikke liker Podemos, og deler ikke deres meninger på noen måte.

DR: Korrupsjon i Spania har vært i mediefokuset de siste årene. Mange politikere har blitt fengslet. Går ting i riktig retning?

P.J.R: Svaret er helt klart nei. Korrupsjon er en del av det politiske systemet, en del av spillet. For at vi skal komme på riktig vei, så er det mye som må forandres. Vi trenger blant annet å reformere forvaltningens fullmaktssystem og domstolskontrollen med dette systemet, og vi må kreve at de politiske partiene forteller offentlig hvordan de finansierer seg. De må være transparente når det gjelder dette, ellers kommer vi ingen vei.

DR: I 2014 måtte du fratre som direktør for El Mundo, avisen du grunnla og ledet i over tjue år. Mange tror det var fordi du publiserte en rekke politiske korrupsjonshistorier knyttet til regjeringen og kongefamilien. Er dette tilfelle?

P.J.R: Ja, det var på grunn av mine saker om Gurtel-saken, om President Rajoy og den ulovlige finansieringen av hans parti og om skandalene som fant sted rundt vår forrige konge Juan Carlos. Hele Spania vet at dette er tilfelle. Det var nødvendig å demontere det viktigste og mest kritiske mediet som eksisterte i Spania, som var El Mundo, og den beste måten å gjøre det på var å kvitte seg med meg.

DR: I en engelsk avis fra 2015 var overskriften «Rebell-redaktør lanserer folkefinasiert digital avis El Español.» Hvorfor tror du journalisten valgte ordet «rebell»? Er du enig med dette begrepet? Er du en rebell?

P.J.R: Jeg liker det ordet, og ja, det er nok et riktig ord å bruke på meg. Jeg har alltid rebellert mot urettferdighet, mot maktmisbruk, mot konformisme og mot passiviteten til mange spanjoler.

DR: Din nye digitale avis El Español har brutt alle rekorder helt fra starten av. Hva er hemmeligheten bak suksessen?

P.J.R.: I august i år hadde vi nådd hele 24 millioner unike brukere, og det er en ny rekord. Mye av suksessen er basert på måten vi har dekket problemene som foregår i for eksempel Catalonia med hensyn til løsrivingen fra Spania. Vi er dyktige på undersøkende journalistikk, og linjen vi kjører er veldig lik den jeg satte som direktør både for Diario 16 og El Mundo. Mange av journalistene jeg jobbet med i de avisene er med meg i dag.

DR: Verden er rammet av terror. Barcelona ble nylig truffet. Hva vil det ta for å stoppe terroristene? Hva gjør vi feil?

P.J.R: Problemet med dagens terrorisme er at den finnes overalt og angår oss alle. Når bare en religiøs eller etnisk gruppe blir angrepet, så er det veldig annerledes, men når terroren rammer folk som er ute og spaserer eller nyter en konsert, så er vi alle ofre for terrorismen. For å bekjempe den er et internasjonalt samarbeide veldig viktig, vi må bli enige om en plan, og vi må ty til spionasje og infiltrasjon i terrorgruppene for å kunne lage hindringer for terroristene. Vi må også forandre immigrasjonspolitikken. De som ikke er villige til å følge spillereglene i vår kultur og integrere seg, burde ikke være velkomne.

PEDRO

Nye tider for Din Reportasje – sammen med Vikingposten

00000 ANLUUtrolig mye har skjedd siden jeg ankom Costa Blanca for to år siden. Ting gikk ikke helt som planlagt i begynnelsen med hensyn til jobb, og det var grunnen til at jeg bestemte meg for å starte Din Reportasje, som skulle bli en markedsføringskanal for lokale bedrifter. Det var en god avgjørelse!

JENNY KONSERTI løpet av denne tiden, har vi i Din Reportasje skrevet utallige markedsføringsreportasjer, samtidig som vi har brukt ressurser til å skrive gratis om organisasjoner og enkeltmennesker som på en eller annen måte jobber for en bedre verden. Vi har også, som mange av dere vet, arrangert fester til inntekt for spanske fotballgutter som drømmer om Norway Cup. Takket være dere lesere, som har støttet opp om begivenheten, har vi til sammen greid å samle inn flere tusen euro. Vi er veldig stolte over jobben vi har gjort, og vi mottar stadig kommentarer fra leserne som takker Din Reportasje for flotte, informative reportasjer. Det varmer, for det ligger utrolig mye jobbing bak hver reportasje. Nå ser vi frem til å fortsette det gode arbeidet, men nå på papir.

TEAM - KopiFor helt siden vi startet Din Reportasje, har vi mottatt mange meldinger hvor leserne klager over at de alltid må inn på nett når de skal lese våre reportasjer, og de har uttrykt et ønske om å få samlet stoffet i et magasin som de kan ta frem hver gang de trenger noe spesielt. Derfor lanserer vi i samarbeid med Vikingposten Magasinet Din Reportasje til høsten. I tillegg til reportasjer om hva våre kunder har å tilby, vil dere finne mye spennende og nyttig lesestoff om Costa Blanca. Vi er allerede godt i gang med forberedelsene, og jobber døgnet rundt! Vi får heldigvis god hjelp fra Terje Aspdahl, som har ledet Vikingposten med stø hånd i mange år. Det betyr enormt mye å ha ham på laget. Det samme gjelder Vikingpostens nyansatte journalist, Camilla Haugseth Hoem, som har god erfaring med markedsføringsreportasjer fra Trønder-Avisa.

Forberedelsen til den første utgivelsen krever mye på alle plan. Mange nye reportasjer som skal skrives. Tiden vil gå veldig fort. Derfor vil det bli mindre publisering av nye markedsføringsreportasjer på denne siden de neste månedene. Men dere vil bli informert om utviklingen av det nye magasinet. Vi vil at dere skal være med på prosessen, følge med oss på veien til Magasinet Din Reportasje, for dette blir veldig spennende.

HEART - Kopi (3)Tusen, tusen takk for tilliten så langt, kjære lesere. Snart kommer det mye mer…

Ann-Louise Gulstad

Redaktør Din Reportasje